Utgitt på norsk i 2009, på Front Forlag.
Originaltittel: The very thought of you
Oversatt av Kristina Quintano
***
Fortellingen starter i England i 1939, og landet er forberedt på krig. I denne turbulente tiden blir tusenvis av barn evakuert fra London, og plassert ute på landet for å komme unna de forventede bombeangrepene. Lille Anna Sand er en av disse barna. Faren er militær, ut-stasjonert i nord-Afrika, og moren blir igjen i London. Anna kommer til Ashton Park, et gods i Yorkshire, hvor barna skal bo og gå på skole. Eierne av godset er Thomas og Elisabeth Ashton. Thomas sitter i rullestol, og underviser ved skolen samtidig som han oversetter bøker. Thomas og Elisabeth har et "stormfullt" ekteskap, og deres savn etter egne barn er smertefullt for dem begge.
Min mening: dette er noe av det dårligste jeg har lest på veldig lenge. Dårlig språk og elendig oversettelse. Jeg hadde høye forventninger til boka fordi handlingen var lagt til 2. verdenskrig og evakueringen av barn fra London. Istedet var det en hjerte-smerte historie som går "danseband-tekster" en høy gang, dog ispedd litt krig hist og her for å holde på tidsepoken.
Til dere som har tanker om å kjøpe den; styr unna! Denne er ikke verd papiret den er skrevet på en gang!
Norsk utgave utgitt av Gyldendal i 2000
En mann og en kvinne blir funnet drept i en kabelvogn på toppen av Angels Flight i Los Angeles. Mannen er en av LA-politiets mest forhatte personer, den svarte advokaten Howard Elias.
Kriminalbetjent Harry Bosch ser fort at dette dreier seg om rasekonflikter. En liten gnist nå, så vil LA eksplodere. I tillegg til å finne drapsmannen, må Bosch kjempe mot korrupte krefter innad i politikorpset . . .
Min mening: Stor spenning til siste side! Når jeg trodde at jeg visste hvem som var drapsmannen, og det kun var få sider igjen, ble denne personen drept. Rykk fram til start. Hvem er drapsmannen?
Vil nok si at boka minner meg litt om amerikanske action-filmer, men her skjer det noe hele tiden og spenningen holdes oppe fra første til siste side. Dette var en bok som ga meg søvnløse netter. . . skal bare lese litt til . . . .
Og med dette som utgangspunkt, bryr jeg meg null om at dette ikke er den største språklige perlen jeg har lest . . .
Flere bøker av Connelly står allerede på ønskelisten min ; -)
Utgitt på norsk av Cappelen Damm 2011
Vennetjenester er ikke noe for politi-etterforskere, Det får Sigurdur Oli erfare. En venn av ham har et venne-par som presses for penger. Sigurdur går med på å kontakte Sigurdlina og Ebeneser, paret som står bak utpressingen. Da han kommer til hjemmet deres, finner han Sigurdlina død.. En mann flykter fra åstedet.
Dette er bare en av mange utfordringer for Sigurdur Oli; han har nettopp flyttet fra sin samboer og hans far er alvorlig syk. I tillegg oppsøkes han av en sliten alkoholiker som har opplysninger om pedofile overgrep.
Min mening: Indridason skriver meget bra, og denne boka er ikke noe unntak. Dette er en handlingsmettet historie, og han alternerer mellom de ulike hendelsene og personene på en slik måte at man hele tiden føler at det er framdrift i historien. Boka er kanskje litt mere action-fylt enn "vanlig" for denne forfatteren, men det er bare positivt. Dessverre er temaene som tas opp aktuelle, om det er på Island eller i Norge.
En bok jeg virkelig anbefaler !!
Utgitt på Gyldendal 2010
Stavern rundt midtsommer: en avkappet venstrefot i joggesko skylles opp på stranden. Så kommer det en til. Og enda en. Til sammen fire venstreføtter kommer drivende til land i løpet av èn uke.
Politiførstebetjent William Wisting har mange års erfaring, men ikke med saker av dette omfang. . . .
Min mening: Jeg er uenig med alle kritikerne som har rost denne boka opp i skyene. For meg var boka et eneste stort GJESP !
Når jeg vurderer å legge fra meg boka da 3/4 er lest, er det noe feil med en kriminalromanen, synes jeg.
Idèen var grei, men framførelsen sto til stryk. Flatt, monoton fortellerstil, manglende sans for språklige finesser, og blottet for humor og svært lite action. Kanskje det er den nøkterne kunnskapsrike politimannen som har styrt pennen, i frykt for å skrive noe som er lite sannsynlig at kunne skje i virkeligheten?
